Blockchain – teknologi som kan endre samfunnet

I dagens samfunn er vi vant til at betaling mellom to parter går via en bank. I fremtiden kan dette kanskje løses på andre måter, og samtidig føre til at vi kan benytte det samme systemet ved deling av informasjon innenfor forskjellige felt.

Mange har sikkert hørt ordet Blockchain, men det er ikke sikkert alle vet hva ordet betyr. I dette innlegget skal jeg forklare nærmere hva det er, hva det kan bli brukt til i Norge og hvilke utfordringer man står overfor ved bruk.

Hva er Blockchain?

Blockchain, eller blokkjede, er en database som er delt gjennom et nettverk av noder, skriver bitdegree. Noder er det samme som datamaskiner, og databasen er offentlig. Alle datamaskinene, i nettverket, har en kopi av databasen. Den blir automatisk oppdatert og nedlastet til alle datamaskinene i nettverket. Hovedformålet med Blockchain er å gjennomføre raske og sikre transaksjoner uten bruk av tredjepart. Når datamaskinene, i nettverket, er enige blir en transaksjon lagt til i en blokk og plassert sammen med de andre blokkene med transaksjoner. Disse blokkene er koblet sammen i en kjede og består av tre komponenter; data, hash fra egen blokk og hash fra foregående blokk. Dataen i en blokk inneholder diverse informasjon ved en transaksjon. Hash kan sies å være en blokk sitt fingeravtrykk pluss dens egen unike identitet.

Blockchain-teknologi bruker et P2P-nettverk. Teknologien trenger ingen sentral server for å lagre data. Den er lagret i databasen og drives av mange forskjellige datamaskiner i nettverket. Dermed fjerner den behovet for en tredjepart.

Bilde hentet fra Pixabay.com

 

Hvor sikkert er det?

Blockchain, er som nevnt tidligere, en offentlig database, og alle transaksjoner er synlige. Databasen kan ikke bli endret på uten at halve nettverket er enige om det. Alle endringer blir kontrollert av de forskjellige datamaskinene, og prøver noen å tukle med en blokk, vil det oppstå problemer i kjeden. Siden data er lagret på alle maskiner i nettverket fungerer dette som en sikkerhet hvis en maskin skulle bli ødelagt. Når en transaksjon blir bekreftet vil den bli lagret i databasen. Blokkene blir beskyttet ved hjelp av kryptografi, noe som betyr at de inneholder hash fra forrige blokk. Den kan ikke bli endret på uten at det er enighet i nettverket av mer enn halvparten av brukerne. Alle brukere kan følge med når det blir gjort forandringer og på den måten blir systemet sikrere.

Hvordan kan teknologien brukes i Norge?

Den digitale valutaen Bitcoin er bygget på blokkjede-teknologien, men teknologien kan også bli brukt på andre måter. Innen helsevesenet er det muligheter for at blokkjeder kan benyttes. Når en pasient behandles på et sykehus oppstår det en mengde informasjon. Dette kan være for eksempel røntgenbilder, prøver og diagnoser. Denne informasjonen kan på en sikker måte lagres ved hjelp av blokkjeder. Da er det også en mulighet for at pasienten kan få innsyn.

Et annet eksempel kan være registrering av eiendom og eierskap som forvaltes av Kartverket gjennom en offentlig grunnbok. Her finner man dokumenter for tinglysing og juridiske transaksjoner. Kommunene har i tillegg andre eiendomsregistere, som benyttes i reguleringsplaner ved planlegging. I forbindelse med for eksempel radon, brann og rasfare stemmer da de ulike registrene med hverandre? Dette kan løses gjennom blokkjedeteknologi.

Obos er i gang med å teste en prototype for kjøp og salg av aksjeboliger. Dette er et prosjekt som gjør det mulig at en bolig kan skifte eier på en mye enklere måte. Dette ved hjelp av en webløsning som bygger på blokkjedeteknologi.

Tar man i bruk blokkjeder innen fiskenæringen vil sporbarheten av fisk for forbrukerne kunne bli bedre. Dette forutsetter imidlertid at selskapene er villige til å dele data. Planen er at det skal bli større åpenhet gjennom løsningen ved at forbrukerne får kunnskap om hvordan den er produsert, og kan finne mer informasjon om fisken, for eksempel om den er fersk.

Blockchain blir også brukt i undervisningssammenheng. Ved universitetet i Oslo er det et eget fag. Undervisningen foregår gjennom presentasjoner fra studenter og diskusjoner i klasserom. Les mer om dette her.

Bilde hentet fra Unsplash.com

Mange fordeler, men også ulemper

Det viser seg at denne teknologien har potensiale på flere områder. Den kan brukes til å dele informasjon, overføre verdier og lagre informasjon på en sikker måte for brukere. Det kan også føre til at vi får bedre betalingsløsninger. På den annen side kan teknologien brukes av kriminelle. Eksempelvis til betaling av våpen eller overføring av verdier ved narkotikahandel. Videre kan det føre det til at det blir større arbeidsledighet, men det vil også kunne skape nye arbeidsplasser. Det er vanskelig å si hvordan teknologien vil utvikle seg i fremtiden. Det blir spennende å følge med videre.

Jeg legger ved denne videoen fra Simply Explained. Den forklarer på en veldig enkel måte hvordan Blockchain fungerer.

Yotube – Simply Explained

Bilde hentet fra Pixabay.com:

Bilde hentet fra Unsplash.com:

Kilder:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *