Fanget i en filterboble

Bilde hentet fra Unsplash.com

Ekkokamre og filterbobler er to uttrykk som kan ha mye å si for samfunnsutviklingen vår. Vi skal se nærmere på hva disse uttrykkene betyr, og hvordan de kan påvirke oss.

Filterboble og forvrengt virkelighet

Før kunne man få nyheter gjennom tradisjonelle medier som TV, aviser og radio. I dagens samfunn blir vi eksponert for nyheter gjennom PC, mobiltelefon, nettbrett og sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Filterbobler handler om at de forskjellige nettbaserte mediumene tilpasser innholdet etter sine brukergrupper. Innholdet blir filtrert ut ved hjelp av algoritmer, som skal hjelpe oss med å finne informasjonen som de tror skal være relevant for oss. Dermed blir informasjon den mener er irrelevant for oss utelukket.

Det betyr likevel ikke at man alltid blir presentert for det man ønsker. Dette forklarer forfatteren og aktivisten, Eli Pariser, på denne måten:

«Your filter bubble is your own personal, unique universe of information that you live in online. What’s in your filter bubble depends on who you are, and it depends on what you do. But you don’t decide what gets in – and more importantly, you don’t see what gets edited out». (Eli Pariser, Tedtalk conference, 2011)

Se forfatteren forklare filterbobler nærmere her.

Når to forskjellige personer søker i Google, så er det ikke sikkert de får de samme resultatene. Det kommer an på hva de har lest tidligere, hva de interesserer seg for, hvordan de er som personer eller hva de trykker liker på eller hva de har kommentert på Facebook. Nyhetsfeeden på Facebook er innstilt til å vise ting du har lyst til å se. Siden algoritmene filtrerer ut det den mener er irrelevant for oss, kan det sørge for at man får et svært ensidig syn på det man blir presentert for. Vi blir presentert for informasjon som ikke nødvendigvis stemmer med våre synspunkter, og vi vil derfor befinne oss i det Eli Pariser kaller en filterboble.

Ekkokamre og debattklima

Ekkokamre kan forstås med at mennesker diskuterer sine meninger med andre likesinnede gjennom fora som kan være lukket. De stenger offentligheten ute, og skaper sitt eget debattklima. Siden disse gruppene gjerne har et felles syn på ting, så blir de sjeldent eksponert for andres meninger og får bekreftet syn de har fra før. Et eksempel kan være mannegruppa Ottar der menn med et bestemt kvinnesyn samlet seg for å utveksle meninger. Vi ser også i andre fora at disse gruppene havner i sine egne ekkokamre. Resett og Document.no kan være eksempler på steder der likesinnede utveksler meninger uten å bli utfordret av andres synspunkt. Slike medier skaper nyheter og saker, som igjen støtter det synet disse menneskene allerede har.

Bilde hentet fra Pexels.com

Konsekvenser for samfunnet

Medier kan ha en agenda der de ønsker å påvirke mennesker gjennom sakene de publiserer. Et eksempel på dette er Fox News, som er eid av mediemogulen Rupert Murdoch. Fordi Murdoch ville at Trump skulle vinne valget i 2016 hevdes det at nyhetskanalen ikke trykket en sak gjeldende Trump og Stormy Daniels, der sistnevnte hevder at hun hadde sex med den nåværende president, men at hun ble betalt penger for å tie om saken, skriver Dagbladet. Slikt fører igjen til større forvirring blant mennesker, og man vet til slutt ikke hvilke medier man skal stole.

Man kan også stille spørsmål ved hvor subjektive medier skal være? Skal de være objektive, og presenterer alle sider av en sak, eller skal man ha medier som bare presenterer enkelte sider, og som er til fordel for de som blir favorisert? Blir nyheter filtrert ut, får vi et forvrengt bilde av hvordan verden fungerer. Jakten på klikk og sensasjonsoverskrifter kan fort overgå det egentlige formålet for mange medier, og det glemmes fort hva som er deres egentlige rolle; å informere og presentere nyheter på en objektiv måte.

Fake news og manipulering

Spesielt de siste årene har det vært en oppblomstring i hvordan sosiale medier brukes til å påvirke velgere før et valg. Her har det vært kritikk på hvordan kanalene brukes til å spre desinformasjon for å manipulere leseren. Budskapene blir spisset og tilpasset individer i langt større grad enn det vi har sett tidligere. De siste årene har vi sett et uttrykk som har blitt stadig mer gjeldende i nyhetsbildet; Fake News.

Her kan det nevnes det russiske reklamebyrået Internet Research Agency som brukte Twitter, Facebook og Instagram til å påvirke amerikanske velgere før valget i 2016 ved at de spredte feilinformasjon, skriver Teknologirådet. Dette eksempelet kan sørge for at mennesker som er en del av ekkokamre bare får forsterket sine meninger. Det finnes derimot aktører som Faktisk.no, som i all hovedsak går gjennom nyheter, og sjekker om de er falske eller ikke. Det er et ønske at folk blir presentert for fakta.

Hvordan forholde seg til utviklingen?

Dagens digitale samfunn har sørget for at vi får flere kanaler å forholde oss til når vi skal gjøre oss opp en mening. Det er positivt at vi har flere kanaler å velge mellom, men på den annen side kan filtrering føre til at vi får et lite nyansert virkelighetsbilde. Derfor er det i mange sammenhenger viktig å være kritisk til det vi blir servert. Har man mulighet til det, så bør man sørge for å sjekke opp fakta i nyhetssaker vi leser.  Slik kan vi ta gode valg når det gjelder medieinnholdet vi til enhver tid blir eksponert for. Det er lurt å sjekke opp saken gjennom flere kanaler før vi gjør oss opp en mening.

Bilde hentet fra Pexels.com:

https://www.pexels.com/photo/man-wearing-brown-jacket-and-using-grey-laptop-874242/

Bilde hentet fra Unsplash.com:

https://unsplash.com/photos/090HzQiGPXI

Kilder:

Dagbladet. Sist oppdatert: 05.03.2019. «Hevder Fox News unnlot å publisere Trump-sak». Hentet 21.01.2020 fra: https://www.dagbladet.no/nyheter/hevder-fox-news-unnlot-a-publisere-trump-sak/70837308

Faktisk. Sist oppdatert: 11.06.2018. «Om oss». Hentet 21.01.2020 fra: https://www.faktisk.no/om-oss/

Institutt for samfunnsforskning. Sist oppdatert: 14.09.2017. «Skråsikre debattanter gjennom ekkokamre og skyttergravskrig?». Hentet 21.01.2020 fra: https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2017/skrasikre-debattanter-gjennom-ekkokamre-og-skytter.html

Store norske leksikon. Sist oppdatert: 18.02.2019. «filterboble». Hentet 21.01.2020 fra: https://snl.no/filterboble

Ted Talks. Sist oppdatert: mars 2011. «Beware online «filter bubbles». Hentet 21.01.2020 fra: https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles?fbclid=IwAR03eSrp0ePa4M8rvD7eRkLpX52MY2-WB1zc6pguTehC2R22fBlp_1oi7-o

Teknologirådet. Sist oppdatert: 24.05.2019.»Valgkamp og sosiale medier». Hentet 21.01.2020 fra: https://teknologiradet.no/valgkamp-og-sosiale-medier/

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *